En fredligere virkelighet!

Jeg er så heldig å være velsignet med 2 friske aktive barn. De gir oss mange gleder i livet, men av og til noen utfordringer også. En av utfordringene vi støter på er at de kan ha en litt brutal måte å vise sin søskenkjærlighet på. Og når jeg spør dem hva som skjedde, så får jeg alltid 2 svært ulike versjoner om hva sannheten egentlig er. Det eneste de er enig om, er at det er den andres skyld. Å finne ut hva som VIRKELIG skjedde kan derfor være vanskelig.

krig

Nå er jo mine barn bare 9 og 11 år, og har fortsatt mye igjen å lære. Men hvordan er det med oss voksne, hvordan opplever vi sannheten og virkeligheten? Tror du alle menneskene du møter har samme oppfatning av deg som person? Og det du ut kommuniserer, tror du det blir oppfattet likt av alle som hører deg?

Vi ser og opplever virkeligheten gjennom våre følelser. Det er derfor 2 mennesker som opplever det samme, kan ha totalt ulik OPPFATTELSE av hva de opplevde. Hører de f.eks på samme musikken, kan den ene oppleve det som søppel mens den andre virkelig nyter det han hører.

Prater du med 2 personer som er i konflikt med hverandre, så vil du mest sannynlig få 2 svært ulike meninger om hva som skjedde i «virkeligheten». Så hvem av dem sitter med sannheten? Hvem sine meninger er mest riktige?

Mitt utgangspunkt er alltid at LIVET ELSKER DEG! Jeg tror alle mennesker er skapt av Kjærlighet. Jeg tror Universet eller Gud vil oss godt. Det betyr at hver gang vi opplever noe med negative følelser, så tar vi på oss skylapper foran øynene som forhindrer oss fra å se Sannheten slik den virkelig er. Det betyr at hvis du er et menneske som bærer på mye frykt, vil du se en farligere verden enn det andre gjør. Hvis du har en tendens til å ende opp som offer, vil du se en mer urettferdig verden enn andre osv. Sann synsevne oppnår vi når vi greier å se virkeligheten uten noen negative følelser, uten fordommer av noen slag, dvs med kjærlige øyne.

 

Sann synsevne!

Jeg vil gjerne dele med deg noen enkle øvelser som hjelper oss å se med sann synsevne. Her er noe å reflektere over: Det har vel aldri vært enklere å dele sine meninger med andre, enn det er idag. Via sosialemedier, blogger, kommentarfelt under nyhetsartikler i e-aviser, osv. Det er liksom lagt opp til at vi SKAL mene noe om alt idag. Ofte kan vi oppleve andres meninger som en trussel mot oss selv. Og vi får lyst til å angripe tilbake, som forsvar. Vi er jo egentlig ikke i fare, men alikevel føler vi en utrygghet når andre mener noe annet enn oss selv.

fred

En god øvelse i å se virkeligheten med sann synseven eller kjærlige øyne, er å la være og respondere på det vi ser og møter. Les en artikkel som engasjerer deg, og la være å respondere på den. Bare registrer at de som har skrevet artikkelen har andre meninger enn deg. Ikke bli endel av det, bare la det passere som om det ikke angår deg. At du blir frustrert, irritertert eller deprimert løser ingen problemer. De beste løsningene ser du når du holder deg følelses messig på pluss siden. For KUN da ser du virkligheten slik den faktisk er, helt upåvirket av dine egne følelser.

Det er enklest å øve på dette ved å lese en artikkel på internett/avis/sosiale media o.l, for om vi merker at vi havner i kjelleren følelsesmessig så kan vi hente oss inn igjen. Pust dypt noen ganger, les artikkelen på nytt og se om det går bedre denne gangen. Det er en trening. Etterhvert kan du trene når du ser på TV, debatter osv. Det vanskligste er når du møter mennesker ansikt til ansikt, som kritiserer/fordømmer/angriper deg eller noe/noen du er glad i. For da blir det veldig personlig. Men det er mulig å møte det også uten å respondere på det. At du møter mennesker som ikke greier å verdsette deg, det du gjør eller står for. Betyr ikke at du er verdiløs. Det betyr bare at den andre har andre verdier enn deg. La være å delta i krigen hans, og du vil oppleve en fredligere virklighet! Livet elsker deg!

Base liten

Hjerteklem fra

Turid H Olsen

Click Here to Leave a Comment Below

Leave a Comment: