3 setninger til økt selvkjærlighet

3 setninger til økt selvkjærlighet

Vi har noen "store sko" vi er ment å skulle fylle her på jorden. Derfor er vi skapt både unike og fulle av evner og styrker vi trenger for å fylle disse "skoene". Men hvor mange tror egentlig på dette?

I boken Et kurs i Mirakler står det: Det finnes ikke noe slikt som en uskyldig tanke! Det skal være sikkert og visst tenker jeg, spesielt når jeg vet hvilke tanker Egoet til stadighet jobber med å plante i oss:

  • Tenk om du ikke er god nok
  • Hva kommer andre til å tro om deg nå
  • Folk kommer til å le av deg
  • Hva er det egentlig du innbiller deg at du er?

Det er ikke så lett å huske tilbake til vår egen barndom, hvordan vi var FØR alle disse tankene kom på besøk. Hvordan vi utfoldet oss, våget og mestret. Som Mamma har jeg fått følge både mine egne barn og mange andres barn ganske tett i utviklingen, fra de var barn og over i ungdomsårene. Det sitter godt i minne, for jeg står midt i den prosessen nå. Minnet om den friheten de har hatt gjennom barndommen, hvordan de har lekt seg, utforsket, prøvd seg frem, hoppet ut i ting med undring og begeistring. Virkelig brukt av den kilden av styrker, evner og talenter som de ble født med.

Så ble de ungdommer og med den kom også tankene. Tenk om det jeg gjør ikke lenger er bra nok? Hva kommer andre til å tenke om meg nå? Osv....... Plutselig er alt så skummelt, behovet for å "holde tilbake" og ikke vise så mye av seg selv blir stort. For noen er skjer det som en gradvis prosess, for andre kan det skje i løpet av en dag. Det er jo ikke styrkene og evnene deres som plutselig svekkes eller forsvinner. Styrkene og evnene bor fortsatt i dem, men de begynner å begrenser bruken av dem.

Frykten som disse tankene gir skaper en illusjon om dem som ikke er sanne. Det er lett for oss voksne å se når de er så unge, for vi husker jo hvordan de var FØR denne frykten kom. Etterhvert som vi blir voksne tror vi mer og mer på denne illusjonen om oss selv. Vi tror på denne "litenheten", at vi ikke er mer enn denne begrensede versjonen.

Det Egoet prøver å innbille oss at vi er, er ALDRI sannheten om hvem vi VIRKELIG er. Du kan aldri bli noe annet enn det du er skapt som. Det betyr at alle de evnene, styrkene og kvalitetene du hadde som barn, bor fortsatt i deg, og ligger der fortsatt klar til bruk! 

Har du lyst til å endre den troen som Egoet har skapt? Og heller se sannheten om deg selv? I denne videoen finner du 3 affirmasjoner som vil hjelpe deg med det. De vil hjelpe deg å omprogrammere den troen Egoet har skapt om deg.

Jeg skriver også ned de 3 setningene her. Skriv dem gjerne ned på en lapp og bær de med deg på et lett synlig sted. Repeter dem så ofte du kan, la dem overta plassen i tankene dine.

1. Jeg er verdig å bli elsket

2. Jeg er bra nok akkurat slik jeg er

3. Det er tillat å være meg, det er tillat å være akkurat slik som meg

Har du lett for å la følelsene ta overhånd?

Har du lett for å la følelsene ta overhånd?

Hender det at følelsene tar fullstendig overhånd i dialog med andre? Kanskje ender du opp med å si ting du egentlig ikke mener, eller kanskje ender du opp med å ikke få sagt noen ting i hele tatt? Du brenner inne med alle de gode argumentene du egentlig kunne brukt?

Vi høysensitive er emosjonelle mennesker! Det gjør at vi ofte føler mye dypere enn andre, ting går sterkere inn på oss. Ja, av og til kan vi føle så sterkt at vi blir fullstendig overveldet av følelsen selv. Følelsene tar overhånd! Det finnes en metode du kan bruke, som trener deg på å ikke gå så dypt inn i følelsene. Den metoden lærer jeg bort i denne videoen:


Håper du får like god nytte av denne videoen som jeg selv har hatt! Del den gjerne med andre du tror kan ha nytte av å se den!

Kan man skru av sensitiviteten?

Kan man skru av sensitiviteten?

Spørsmålet om man kan skru av sensitiviteten er noe jeg mottar ofte både fra de som er høysensitive og fra de som ikke er det. Svaret er selvfølgelig NEI, man kan ikke skru av personligheten sin den er man født med! Men det er allikevel ting man kan gjøre for å beskytte sensitiviteten og mestre den bedre. Hvordan andre mennesker har det, er f.eks noe som kan påvirke oss høysensitive ganske sterkt. Vi er født med en stor EMPATI, en stor forståelse overfor andre mennesker. Vi kan føle andres smerte i vår egen kropp. Dette kan naturligvis oppleves som ganske slitsomt til tider.

Nylig var jeg på et inspirasjonsforedrag, hvor inspiratoren hadde med seg en sitron. Denne sitronen satte hun tennene i og tok ett sikkelig tygg av. Jeg kjente jeg fikk vann i munnen, krampe i både tunga og kjevepartiet. Det føltes som om hele kjevepartiet ble betent. Jeg svettet og var anspent i hele kroppen, hvor på inspiratoren smilende spør "kjente du noe"? Hvis pokker kjente jeg noe! Litt lattermildt tenkte jeg at dette må jo være på grensen til terrorisme for oss som er høysensitive. Etterpå ble jeg sittende å reflektere litt over denne reaksjonen jeg fikk. For sannheten er, at jeg liker jo egentlig sitron. Nesten daglig drikker jeg vann med presset sitron i, og jeg kan godt ta ett tygg av en sitron og synes det smaker godt (i tillegg til surt selvfølgelig). Når jeg selv spiser sitron, får jeg slettes ikke så sterk reaksjon som jeg gjorde når jeg så en annen spise det. Hva er det egentlig som skjer?

I hjernen har vi noe som kalles for "speil nevroner". Dette er noe alle mennesker har, men hos oss høysensitive fungerer de sterkere. Speil nevronene gjør at når du ser noen oppleve eller føle noe, kan du også oppleve deler av det i egen kropp. Fordi speil nevronene fungerer sterkere hos oss, blir også opplevelsen vi kjenner i egen kropp sterkere. Dette gir oss en veldig god innlevelsesevne, men i denne innlevelsesevnen ligger også opplevelsene fra våre indre sår. Dette er med å forsterker opplevelsene og gjør at vi kan oppleve ting sterkere, enn hva den det gikk ut over opplever det selv. Kanskje har du opplevd at noen du er glad i er blitt syk eller skadet, og følt at du helst ville ha byttet plass med dem? Å takle egen sykdom eller skade kan oppleves enklere enn å forholde seg til andres. Enkelte reagerer så sterkt på andres lidelse at de bare må trekke seg unna, opplevelsen blir for overveldende.

Når vi er bevisst på at vi fungerer slik, kan vi bevisst distansere oss fra det vi føler og opplever med hjelp av "fornuften". Når jeg nå ser noen tygge på en sitron og samtidig bruker fornuften til å tenke igjennom hvordan jeg selv liker smaken av sitron, får jeg en mye mildere reaksjon på det jeg ser og opplever. La oss bruke et annet eksempel: Grensesetting er noe mange høysensitive kvier seg for, vi er så redde for å skuffe andre eller såre andre. Vi kan liksom kjenne deres skuffelse og smerte i egen kropp. Men hvis du bruker fornuften og tenker gjennom hvor mange "nei" har du selv opplevd? Livet går videre allikevel, gjør det ikke? Å få ett nei gir deg jo bare muligheten til å søke løsninger andre steder, på andre måter. Når vi ikke er bevisste vil følelsene lett ta overhånd, når vi er bevisste kan vi bruke fornuften til å vinne over disse følelsene og gjøre opplevelsene litt mildere.